«Det absurde ved å være fanget i blodbankende materie»

Abstract

Artikkelen undersøker Ingvar Ambjørnsens novelle «Skogens hjerte» fra novellesamlingen Natt til mørk morgen (1997) og fokuserer på fremstillingen av ruserfaringer som står sentralt i teksten. Utgangspunktet for lesningen er Peter Sloterdijks beskrivelse av den historiske utviklingen av ruserfaringer fra antikken til det moderne. Hans forståelse finner man også i Ambjørnsens korttekst, men denne omfatter dessuten en bestemt bruk av intertekstualitet. Herved fokuseres det både på litterære (f.eks. Vesaas) og idéhistoriske referanser (Huxley). «Skogens hjerte» ble i tillegg det intertekstuelle forelegget for deler av Ambjørnsens roman Natten drømmer om dagen (2012). På en måte ‘sampler’ forfatteren sin egen novelle, som får en mer pessimistisk omfortolking.