Talemål, identitet og tilhørighet

Abstract

Artikkelen løfter fram to eksempel fra norsk lovgivning og rettspraksis, der vurderinger av talemål og muntlig språkkompetanse nå danner juridisk grunnlag for innvandreres rett til asyl, opphold og statsborgerskapi Norge: Språkanalyse ved søknad om beskyttelse, som brukes for å vurdere hvor asylsøkere til Norge kommer fra, og språkkrav for permanent opphold og statsborgerskap, der innvandrere som bor fast i Norge, må dokumentere muntlig språkkompetanse på et bestemt nivå for å oppnå ei rekke juridiske og demokratiske rettigheter. Artikkelen gir en oversikt over den språkvitenskapelige kritikken som er kommet mot disse to eksempla, og viser hvordan de er blitt kritisert for å gjenspeile beslutningstakeres og forvaltningsapparats utdaterte forestillinger om forhold mellom språk og steds- og nasjonstilhørighet.