Hjertelig takk, Liv!

Abstract

Første gang vi møttes var da du intervjua meg om hovedfagsoppgaven min om selbustrikking i 1992, du som redaktør for tidsskriftet Forming i skolen, det som nå heter Form. Da var jeg nytilsatt på SLFO, mens du allerede hadde jobba der i 8 år. Det første vi samarbeidet om var Reform 94 i videregående skole, jeg som etterutdanningsleder på VEIF og du som faglig ansvarlig for etter- og videreutdannings-kurs for lærere i videre­gående skole. Statens lærerkurs, som den gangen var ansvarlig for kursing av lærere i Norge, hadde fått 1 million kron­er og vi fikk hele potten, fordi det bare var vi som allerede hadde planene klare for etter- og vid­ere­ut­dan­ninger. Mange som ikke tidligere hadde kompetanse til å undervise i Tegning, form og farge i vi­de­re­­gående skole, fikk det over natta i forbindelse med omstrukturering av skole­struk­turen. Men de måtte få en halvårsenhet, 30 studiepoeng, i Tegning, form og farge for å kunne under­­vise i faget. Det gjaldt blant annet frisører, fordi Tegning, form og farge ble grunnkurs også for det faget. For at dette stu­die­til­budet skulle bli landsdekkende, opprettet vi 15 lokale studiesteder rundt i hele landet. Lærerne på dis­se kursene var i stor grad tidligere PPU-studenter av deg. I tillegg satte vi i gang fjernundervisning med direktesendte TV-forelesninger med noen av de ledende fagpersonene på den tida. Dette var i sam­arbeid med Arild Boman på Universitetet i Oslo, og sendingene gikk på TV-Norge, som ikke hadde send­inger sjøl på dagtid på den tida. Så kursdeltakerne på alle kursstedene kunne se sendingene, men det kunne også alle andre som tilfeldigvis slo på TV-Norge. Så vi fikk stedig kommen­tarer fra andre folk som hadde sett oss på TV.