Barndommens landskap. En studie av unge voksnes minner i møte med barndommens nærnatur

Abstract

I denne studien undersøker vi hvilke minner som kommer til syne når unge voksne møter barndommens nærnatur igjen, og hvordan kan vi forstå disse minnene. Arbeidet tar utgangspunkt i en kulturell fenomenologisk forståelse. Åtte unge voksne har gått tilbake til sine barndomssteder i skolens nærnatur sammen med en av forskerne. De har gått, klatret og snakket om friluftsliv, lek og lekesteder ute i barndommen. Metoden åpner for å studere komplekse, kroppsliggjorte og stedsspesifikke minner og erfaringer knyttet til konkrete steder, aktiviteter og sosiale relasjoner. Teoretisk bygger studien på fenomenologen Merleau-Pontys beskrivelser av hvordan mennesker bebor verden, Rosas teori om resonans og Caseys tekster om minner og steder. Resultatene viser at de unge voksnes kroppslige utforskning gjennom lek og friluftsliv i barndommen har vært avgjørende for dannelsen av det vi betegner som barndommens landskap. Deres minner fra stedene har hatt betydning for hvem de er i dag, og har lagt et grunnlag for hvordan de forholder seg til natur og medmennesker. Stedsidentitet, formet gjennom friluftsliv og lek i barndommens landskap, kan gi tilhørighet, forankring og resonans i en omskiftelig verden. Dette arbeidet viser at skolens nærnatur kan være viktig for barn og unges dannelse i vid forstand.